Glatt føre: dette må du kunne til teoriprøven

Glatt føre betyr at bilen har dårligere veigrep enn normalt. Det kan skje på snø og is, men også på våt vei, slaps, underkjølt regn, løv, grus eller asfalt som ser helt bar ut.

På teoriprøven må du forstå hvorfor glatt føre gir lengre bremselengde, dårligere styring og større risiko for skrens. Det viktigste er ikke å kunne avansert kjøreteknikk, men å vite hvordan du som fører skal tilpasse fart, avstand og kjøremåte etter føret.

Glatt føre krever lavere fart, større avstand og roligere kjøring.

Glatt føre is ikke bare snø og is. Det handler om alle situasjoner der dekkene får dårligere feste mot veibanen. Vanlige former for glatt føre inkluderer:

• Snø og is
• Slaps (halvsmeltet snø og vann)
• Våt asfalt (spesielt rett etter at det har begynt å regne etter en tørrperiode, da oljerester og støv flyter opp)
• Underkjølt regn (regn som fryser i det sekundet det treffer den kalde veien)
• Vannplaning (når dekkene mister kontakt med veien og flyter oppå vannet)
• Løv, grus eller leire på veibanen

Husk: Veien kan være ekstremt glatt selv om den ser helt bar og tørr ut (for eksempel underkjølt rim eller svart is).

Noen partier av veien er mer utsatt for glatt føre enn andre. Her må du være ekstra forberedt:

• Broer og viadukter: Luften sirkulerer både over og under broen, noe som gjør at kjørebanen her kjøles ned raskere enn veien på bakken.
• Skyggepartier: Sola slipper ikke til i svinger omgitt av skog eller fjellvegger, og rim eller is blir liggende lenge etter at andre steder har tørket opp.
• Kryss og rundkjøringer: Start, stopp og akselerasjon fra mange kjøretøy polerer snøen og isen, slik at det blir ekstremt glatt akkurat der du trenger bremsekraft.

Mange forbinder glatt føre utelukkende med vinteren, men det kan oppstå hele året:

• Vår: Snøsmelting om dagen renner ut i veibanen og fryser til farlig is (såkalt "svart is") når temperaturen faller om natten.
• Sommer: Kraftig regnvær kan gi vannplaning. På ekstremt varme dager kan asfalten begynne å "blø" (bindemiddelet i asfalten smelter og flyter opp), noe som gir en glatt overflate.
• Høst: Vått løv som faller på veien danner en glatt film som minner om is. Den første frostnatten kommer også ofte overraskende på bilister som ikke har skiftet til vinterdekk.

Bremselengden øker med kvadratet av farten. Det betyr at dersom du dobler farten (f.eks. fra 40 til 80 km/t), blir bremselengden fire ganger så lang.

På glatt føre blir denne effekten ekstremt forsterket fordi friksjonen mellom dekk og vei er minimal. Bremselengden kan bli 4 ganger lengre på snø, og opptil 10 ganger lengre på is, sammenlignet med tørr asfalt.

På glatt føre kan små fartsøkninger gi merkbart lengre stopplengde. Tallene må forstås som eksempel, ikke en fast regel.

Lær mer om forholdet mellom reaksjonstid, bremselengde og stopplengde

ABS (blokkeringsfrie bremser) er standard på moderne biler. Systemet forhindrer at hjulene låser seg helt når du nødbremser.

Hva må du kunne til teoriprøven om ABS?

• Styringskontroll: Det viktigste med ABS er at du beholder evnen til å svinge (styre unna hindringer) mens du bremser maksimalt. Låste forhjul kan ikke svinge bilen.
• Riktig bruk: Tråkk bremsepedalen hardt og bestemt inn, og hold trykket oppe. Du vil merke at pedalen rister, noe som er helt normalt. Du skal ikke pumpe bremsen slik man gjorde på gamle biler uten ABS.
• Ingen mirakelkur: ABS opphever ikke fysikkens lover. ABS gir ikke automatisk kortere bremselengde på glatt føre. Hovedpoenget er at du kan beholde styringen under hard bremsing. Du trenger fortsatt lang avstand for å stoppe.

Les mer om dekk, bremser og styring

Dekkene er bilens eneste kontaktpunkt med veibanen. Du som fører har det juridiske ansvaret for at kjøretøyet har tilstrekkelig veigrep hele året, uavhengig av kalenderdatoer.

• Mønsterdybde:

* Vinterdekk: Minst 3,0 mm mønsterdybde (anbefalt 4 mm for sikker kjøring på slaps/snø).

* Sommerdekk: Minst 1,6 mm mønsterdybde (anbefalt 3 mm på våt vei for å unngå vannplaning).

• Piggdekkregler: Piggdekk er tillatt fra 1. november til første søndag etter 2. påskedag i Sør-Norge (i Nord-Norge fra 16. oktober til 30. april). Viktig felle: Piggdekk kan brukes utenom disse datoene dersom føret krever det. Føret trumfer alltid datoen!
• Piggfrie vinterdekk: Det er lovlig å bruke piggfrie vinterdekk om sommeren, men gummien er myk og blir glatt på varm asfalt, og bremselengden øker betydelig. Det frarådes derfor sterkt.

Dersom du mister grepet, må du reagere riktig ut fra hva slags skrens bilen får:

• Understyring (bilen svinger for lite): Forhjulene mister grep og bilen vil fortsette rett frem i svingen. Dette skyldes ofte for høy fart inn i svingen eller brått rattutslag. Handling: Slipp gasspedalen og rett opp rattet litt til forhjulene gjenvinner grep, før du svinger rolig igjen.
• Overstyring (bilen svinger for mye): Bakhjulene mister grep og bakenden sklir ut til siden. Handling: Slipp gassen rolig, hold rattet stødig i kjøreretningen og unngå brå bremsing eller brå styring. Hvis bakenden sklir ut, styrer du forsiktig i den retningen bakenden sklir (motstyring).

Fareskilt 116 settes ofte opp sammen med et underskilt som presiserer når eller over hvilken strekning faren gjelder (f.eks. «Gjelder ved væromslag» eller en lengde som «Gjelder over 3 km»).

Se alle fareskilt og detaljer i Skiltbanken

For mer detaljert informasjon og formelle regler om veigrep, dekk og kjetting, se følgende offentlige kilder:

• Statens vegvesen: Krav til dekk og kjetting på bil
• Lovdata: Forskrift om bruk av kjøretøy (kapittel 1: hjul, dekk og kjetting)