Veimerking til teoriprøven: linjer, sperrelinjer og vikelinje

Veimerking hjelper deg å forstå hvor du skal plassere bilen, når du kan skifte felt, hvor du må vike, og hvor det er farlig eller forbudt å kjøre over en linje. På teoriprøven blir du ofte testet på forskjellen mellom stiplet linje, sperrelinje, varsellinje, kombinert linje og vikelinje.

Kort forklart: De viktigste linjene

VeimerkingKort forklartVanlige misforståelser
KjørefeltlinjeKort stiplet hvit linje som skiller kjørefelt i samme kjøreretning. Kan krysses når det er trygt og lovlig.Mange forveksler den med hvit varsellinje, som har lengre streker og varsler at du må være ekstra oppmerksom.
Hvit sperrelinjeHeltrukken hvit linje. Skal som hovedregel ikke krysses for feltskifte eller forbikjøring.Mange tror den bare gjelder forbikjøring, men den gjelder også feltskifte i samme kjøreretning.
Gul varsellinjeGul varsellinje brukes mellom motgående trafikkretninger og varsler ofte at sikten eller forholdene gjør forbikjøring risikabelt, eller at du nærmer deg sperrelinje.Den betyr ikke automatisk forbud mot å krysse, men du må vurdere om det er trygt og lovlig.
Hvit varsellinjeLang stiplet hvit linje som varsler at du må være ekstra oppmerksom, for eksempel før et felt slutter eller ved vanskeligere feltskifte.Mange tror den er en vanlig kjørefeltlinje eller at den gir et absolutt kryssingsforbud.
Gul sperrelinjeHeltrukken gul linje mellom motgående trafikkretninger. Du skal ikke krysse eller kjøre til venstre for den.Den gjelder selv om du mener du har god sikt.
Kombinert linjeTo linjer ved siden av hverandre, én stiplet og én heltrukken. Regelen følger linjen nærmest deg.Mange ser bare den stiplede linjen og glemmer å sjekke hvilken linje som ligger på egen side.
VikelinjeHvite trekanter, ofte kalt «haifinner», på tvers av veien. Viser hvor du har vikeplikt.Du må ikke alltid stoppe helt, men du må stanse hvis det er nødvendig for å overholde vikeplikten.
StopplinjeBred hvit tverrlinje. Viser hvor du skal stoppe helt ved stoppskilt eller rødt lys.«Rullende stopp» er ikke godkjent stans. Ved stoppskilt skal bilen stå helt stille.

Se filmen: slik leser du veimerkingen

Filmen går gjennom de viktigste linjene på under tre minutter: gul og hvit oppmerking, kjørefeltlinje, varsellinje, sperrelinje, kombinerte linjer, sperreområde, piler, skillelinje og kantlinje. Trykk Spill for å starte, og velg kapittel hvis du vil se én linje om igjen.

Animasjon: slik leser du veimerkingen (2:47, med lyd). Velg kapittel nederst i spilleren.
Les teksten fra filmen

Veimerkingen hjelper deg å forstå hvordan veien skal brukes. Fargen forteller hvilken funksjon oppmerkingen har. Gul oppmerking brukes mellom motgående kjøreretninger. Hvit oppmerking har flere oppgaver. Her skiller en hvit linje kjørefelt i samme retning. En hvit kantlinje markerer kjørebanens ytterkant. Den skiller kjørebanen fra veiskulderen eller veikanten. Hvit oppmerking brukes også til gangfelt.

Dette er en kjørefeltlinje. Den har korte streker og lange mellomrom. Du kan krysse den, for eksempel for å skifte felt eller kjøre forbi. Men bare når det er trygt og lovlig.

Varsellinjen har lange streker og korte mellomrom. Det er motsatt av kjørefeltlinjen. En gul varsellinje betyr at sikten fremover er for kort til vanlig forbikjøring. En hvit varsellinje varsler fare ved å skifte felt. Linjen er brutt, men det betyr ikke at det er trygt å krysse.

Her skiller én hvit sperrelinje to felt i samme retning. Du skal ikke kjøre på eller over den. Midt i veien ser du dobbel gul sperrelinje. Da har begge kjøreretningene sperrelinje nærmest seg. Forbudet er det samme: Ikke kjør på eller over.

Her ligger to linjer side om side: én brutt og én heltrukken. Da gjelder linjen som er nærmest deg. Den blå bilen har den brutte linjen nærmest, og kan kjøre forbi når det er trygt. Møtende trafikk har sperrelinjen nærmest, og skal ikke krysse. Har du kjørt over i motgående felt, kan du likevel krysse tilbake til høyre side.

Dette er et sperreområde. Det er et felt med skrå striper, omgitt av en heltrukken linje. Du skal ikke kjøre inn i det. Følg kjørefeltet videre, slik bilen gjør her.

Pilene foran krysset viser hvilket felt du skal bruke. Velg felt etter hvor du skal, og gjør det i god tid. Er feltet avgrenset av sperrelinje, må du kjøre dit pilen viser.

Skillelinjen skiller et vanlig kjørefelt fra et felt med spesiell bruk, for eksempel et kollektivfelt. Du kjenner den igjen på at strekene og mellomrommene er like lange. Skiltene forteller hvem som kan bruke feltet.

Kantlinjen viser hvor kjørebanen slutter. En heltrukken kantlinje er ikke en sperrelinje. På smale veier uten midtlinje kan kantlinjen være brutt. Se på farge og mønster. Da forstår du hva linjen betyr.

Lettere å huske når du ser og prøver selv

Linjene er lettere å skille når du ser dem i praksis: lenger ned på siden finner du bilder av de viktigste linjetypene og en interaktiv guide der du klikker på linjene i et veikryss. Vil du teste deg med en gang? Prøv veimerking-spillet eller ta veimerking-quizen.

Gul og hvit veimerking

Fargen på linjen gir deg viktig informasjon.

Veimerking kalles også vegoppmerking, og mange sier bare «striper i veien». Den gule linjen midt i veien kalles ofte midtlinje. Den kan være stiplet (kjørefeltlinje), varsellinje eller sperrelinje, og det er linjetypen som avgjør hva du har lov til.

Gul veimerking brukes vanligvis mot eller mellom motgående trafikkretninger. Den markerer grensen mellom kjørefelt der trafikken går i motsatte retninger. Gul oppmerking kan også brukes ved midlertidig oppmerking (for eksempel ved vegarbeid).

Hvit veimerking brukes vanligvis for å skille kjørefelt i samme retning (der trafikken går samme vei), markere kantlinjer eller vise oppmerking i vegkryss, gangfelt og spesielle felt.

På illustrasjonene lenger ned kan du bruke retningspilene som huskeregel: peker pilene hver sin vei, skiller linjen motgående trafikk og er gul. Peker de samme vei, skiller den kjørefelt i samme retning og er hvit.

Vanlige misforståelser: Mange tror at gul alltid betyr forbud og hvit alltid betyr "fritt fram". Det stemmer ikke. Du må se på både farge, linjetype (heltrukken eller stiplet) og den konkrete situasjonen.

Kjørefeltlinje og kantlinje

En vei sett ovenfra med heltrukne hvite kantlinjer langs ytterkantene og en stiplet hvit kjørefeltlinje i midten. Kantlinjen er vanligvis heltrukken, kjørefeltlinjen har kort strek og langt opphold.

Stiplet linje og kantlinje er to forskjellige oppmerkinger. Kantlinjen viser kjørebanens ytterkant og er vanligvis heltrukken. Kjørefeltlinjen har kort strek og langt opphold.

Kjørefeltlinje (1000) er den vanligste linjen på norske veier. Den skiller kjørefelt i samme kjøreretning, og kjennes igjen på kort strek og langt opphold. Du kan krysse den når det er trygt og lovlig — for eksempel ved feltskifte eller forbikjøring der forholdene tillater det.

Kantlinje (1012) viser hvor kjørebanen slutter. Den er vanligvis heltrukken, men på smale veier uten midtlinje kan den være brutt. En heltrukken kantlinje er ikke en sperrelinje. Utenfor kantlinjen ligger veiskulderen – se forskjellen på kjørebane, kjørefelt og veiskulder.

Hvit sperrelinje

Hvit og gul sperrelinje sett ovenfra. Hvit sperrelinje skiller kjørefelt i samme kjøreretning, gul sperrelinje skiller motgående kjøreretninger. Begge er heltrukne.

Sperrelinje 1004: hvit skiller kjørefelt i samme retning, gul skiller motgående retninger. Retningspilene viser forskjellen.

Bildet over viser begge variantene.

Gul sperrelinje skiller motgående kjøreretninger, og der er regelen strengere: du skal aldri kjøre på eller til venstre for den.

Hvit sperrelinje er en heltrukken hvit linje som skiller kjørefelt i samme kjøreretning. Den brukes der det kan være farlig eller uønsket å skifte felt, for eksempel før kryss, ved dårlig oversikt eller der trafikken må holdes i bestemte felt.

Du skal ikke kjøre på eller over en hvit sperrelinje. Det betyr at du ikke skal bruke den til feltskifte eller forbikjøring. Les mer om reglene for forbikjøring.

Brudd på sperrelinje kan også være relevant for bøter og forelegg, og enkelte trafikkovertredelser kan gi prikker på førerkortet.

Vanlige misforståelser: Hvit sperrelinje gjelder ikke bare forbikjøring. Den forbyr også vanlige feltskifter før for eksempel kryss eller i tunneler.

Gul varsellinje

Gul og hvit varsellinje sett ovenfra. Varsellinje har lang strek og kort opphold. Gul varsellinje betyr at sikten er for kort til vanlig forbikjøring, hvit varsellinje varsler fare ved å skifte kjørefelt.

Varsellinje 1002: lang strek, kort opphold — motsatt av kjørefeltlinjen.

Gul varsellinje brukes mellom motgående trafikkretninger og varsler ofte at sikten eller forholdene gjør forbikjøring risikabelt, eller at du nærmer deg sperrelinje. Den betyr ikke automatisk forbud mot å krysse, men du må vurdere om det er trygt og lovlig.

Vanlige misforståelser: En gul varsellinje er ikke et absolutt kryssingsforbud på samme måte som en sperrelinje, men den varsler at forbikjøring er risikabelt og krever ekstra aktsomhet og sikkerhetsvurdering.

Hvit varsellinje

Hvit varsellinje brukes ved hvit oppmerking, typisk mellom kjørefelt i samme kjøreretning eller der trafikken går samme vei. Den varsler om fare eller spesielle forhold ved feltskifte.

Den kan ligne på en vanlig feltlinje, men varsellinjen har et annet mønster med lengre streker og kortere mellomrom. Akkurat som den gule varsellinjen, betyr ikke en hvit varsellinje automatisk at det er forbudt å krysse den, men den signaliserer at du må være ekstra på vakt før du skifter felt.

Se illustrasjonen over: den hvite varsellinjen er panelet til høyre. Legg merke til at begge pilene peker samme vei — hvit oppmerking betyr kjørefelt i samme kjøreretning.

Vanlige misforståelser: Mange forveksler hvit varsellinje med en vanlig kjørefeltlinje og utfører feltskifter uten ekstra oppmerksomhet. Se alltid etter lengden på strekene!

Kombinerte linjer

Kombinert linje sett ovenfra med bilens plassering markert. Til venstre ligger varsellinjen nærmest bilen og forbikjøring er tillatt. Til høyre ligger sperrelinjen nærmest og forbikjøring er forbudt.

Kombinert linje 1006: det er linjen nærmest deg som gjelder.

Kombinert linje består av to linjer ved siden av hverandre (for eksempel en stiplet linje og en heltrukken linje). Da gjelder alltid regelen for den linjen som ligger nærmest din side av veien.

Hvis den stiplede linjen ligger nærmest din side, kan du krysse linjene når det er trygt og lovlig. Hvis den heltrukne linjen ligger nærmest din side, er det strengt forbudt å krysse eller kjøre over linjene.

Vanlige misforståelser: Mange glemmer å sjekke hvilken linje som ligger nærmest eget kjøretøy, og antar feilaktig at de ikke har lov til å krysse i det hele tatt, eller omvendt.

Vikelinje

Vikelinje og sperreområde sett ovenfra. Vikelinje er en rekke hvite trekanter som viser hvor vikeplikten inntrer. Sperreområde er et skravert felt avgrenset av heltrukken linje.

Vikelinje 1022 og sperreområde 1014.

Bildet over viser to ting: vikelinjen til venstre, og et sperreområde til høyre — det siste er forklart i egen seksjon lenger ned.

Vikelinje viser hvor du skal vike eller stanse når du har vikeplikt. Den består av en rekke hvite trekanter («haifinner») på tvers av kjørebanen og gjerne et vikesymbol i asfalten i forkant.

Vikelinjen betyr ikke alltid at du må stoppe helt. Du skal stanse dersom det er nødvendig for å overholde vikeplikten. Hvis det er fri sikt og ingen kryssende trafikk du har vikeplikt for, kan du kjøre videre med tilpasset fart uten å stoppe helt. Les mer i vår komplette guide til vikeplikt.

Vanlige misforståelser: Noen tror at vikelinje krever full stans uansett trafikk. Det er kun ved stopplinje og stoppskilt at du har stopplikt.

Stopplinje

Stopplinje viser hvor du skal stanse helt når du har stopplikt ved stoppskilt eller rødt trafikklys.

Ved stoppskilt skal bilen stanse helt (hjulene må stå helt stille) før stopplinjen, slik at du har full kontroll og oversikt før du kjører videre.

Vanlige misforståelser: Å utføre et såkalt «rullende stopp» (hvor bilen ruller sakte over linjen uten å stanse fullstendig) er ulovlig og regnes som et alvorlig brudd på trafikkreglene.

Sperreområde

Du finner sperreområdet illustrert i bildet under «Vikelinje» over — det skraverte feltet til høyre.

Sperreområde er et markert område i kjørebanen, ofte med skrå, hvite eller gule striper (skravering). Det viser et område du ikke skal kjøre i, over, eller bruke som kjørefelt.

Sperreområder brukes for å lede trafikken riktig, skille trafikkstrømmer eller beskytte områder der det ikke er trygt eller ønskelig å kjøre.

Vanlige misforståelser: Noen tror at sperreområdet kan brukes til å snike forbi kø, eller som et ekstra kjørefelt når man skal svinge. Det er strengt forbudt.

Dobbel heltrukken linje hører hjemme her: to parallelle sperrelinjer med under 100 cm mellomrom og fresing mellom dem regnes som sperreområde etter skiltforskriften. Uansett gjelder det samme praktiske poenget — trafikk fra begge retninger skal holde seg på sin side, og du skal ikke krysse for feltskifte eller forbikjøring.

Symboler i veibanen

Vikesymbol (omvendt trekant malt i asfalten) varsler deg om kommende vikeplikt — det gir deg ekstra tid til å forberede deg, og brukes ofte i forkant av vikelinjen.

Gangsymbol viser at fotgjengere bruker det området. Sykkelsymbol markerer sykkelfelt — her gjelder trafikkreglenes bestemmelser om sykkelfelt.

Tekst som "STOPP", "BUSS", "TAXI" og "SKOLE" gir stedsspesifikk informasjon. "STOPP" hører sammen med stoppskilt. "BUSS" markerer kollektivfelt.

Gangfelt og annen oppmerking

Gangfelt er også veimerking. Det viser hvor gående kan krysse vegen, og hvor førere må være særlig oppmerksomme.

Du må alltid tilpasse farten når du nærmer deg gangfelt, og være klar til å stanse for gående som er i eller på vei ut i gangfeltet.

Andre symboler og piler i kjørebanen kan vise påbudt kjøreretning, feltbruk, sykkelfelt eller annen viktig informasjon. Slike symboler må leses sammen med skilt, trafikklys og situasjonen rundt deg.

Interaktiv guide — klikk og lær

Klikk på linjene under for å se hva de betyr:

→→←←Gul sperrelinjeHvit sperrelinjeKjørefeltlinjeKantlinje
👆 Klikk på en linje i illustrasjonen for å se hva den betyr

Test deg selv med veimerking-spillet

Klar for å teste det du har lært? Prøv vårt interaktive **Veimerking-spill** og se om du klarer full pott!

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr hvit sperrelinje?

En hvit sperrelinje er en heltrukken hvit linje. Den skiller kjørefelt i samme kjøreretning og betyr at det er forbudt å krysse linjen, enten det er for feltskifte eller forbikjøring.

Hva betyr gul varsellinje?

Gul varsellinje brukes mellom motgående trafikkretninger og varsler ofte at sikten eller forholdene gjør forbikjøring risikabelt, eller at du nærmer deg sperrelinje. Den betyr ikke automatisk forbud mot å krysse, men du må vurdere om det er trygt og lovlig.

Kan jeg krysse en varsellinje?

Ja, en varsellinje (både gul og hvit) gir ikke et automatisk forbud mot å krysse, men den fungerer som et tydelig varsel om at du må utvise ekstra oppmerksomhet og at kryssing/forbikjøring kan være risikabelt.

Hva betyr kombinert linje?

Kombinert linje består av to linjer ved siden av hverandre (f.eks. én stiplet og én heltrukken). Du må alltid forholde deg til reglene for den linjen som ligger nærmest din side av veien.

Hva er vikelinje?

En vikelinje består av hvite trekanter («haifinner») på tvers av kjørebanen. Den viser nøyaktig hvor du skal vike for kryssende trafikk ved vikeplikt. Du må kun stanse dersom det er nødvendig for å slippe frem andre.

Hva er forskjellen på gul og hvit veimerking?

Gul veimerking skiller vanligvis trafikk i motsatte retninger (eller markerer midlertidig vegarbeid), mens hvit veimerking skiller kjørefelt i samme kjøreretning, markerer kantlinjer eller viser oppmerking i vegkryss.

Hva er et sperreområde?

Et sperreområde er avgrenset av heltrukne linjer med skravering inni. Det er forbudt å kjøre inn i eller over et sperreområde.

Kan jeg krysse en hvit sperrelinje for å svinge inn i avkjørsel?

Som hovedregel skal du ikke krysse sperrelinje. Det finnes enkelte praktiske unntak, for eksempel inn- og utkjøring til eiendom der dette kan gjøres trygt og ikke er forbudt av skilt eller annen regulering. På teoriprøven bør du likevel huske hovedregelen: sperrelinje skal ikke krysses for feltskifte eller forbikjøring.

Du har lest om veimerking. Vil du teste om det sitter?